Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) ble etablertetter at Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i 2006 ble gitt i oppgave av daværende Arbeids- og sosialdepartement å etablere en enhet som skulle samtolke og formidle etterspurt og anvendbar faktakunnskap om arbeidsmiljø og helse, som et supplement til STAMIS forskningsaktiviteter.
De viktigste målgruppene for NOAs arbeid er sentrale myndigheter, tilsynsmyndigheter, arbeidslivets parter og alle andre som jobber med forebygging og fremming av god arbeidshelse i norsk arbeidsliv.
Pålitelig faktainformasjon danner grunnlaget for all efeektiv forebygging både nasjonalt og lokalt på den enkelte arbeidsplassen.
Arbeidsmiljøindikatorer
Det nasjonale systemet for å overvåke arbeidsmiljø og – helse (NOA) skal med utgangspunkt i foreliggende data kontinuerlig arbeide med å definere og utvikle indikatorer som er egnet til å gi en beskrivelse tilstanden og utviklingen knyttet til arbeidsmiljørisiko, arbeidsrelatert helse og systematisk forebyggende arbeid.
NOA tilstreber at indikatorene som inngår i overvåkningssystemet, så langt det er mulig, kartlegger arbeidsrelaterte sammenhenger som har dokumentert betydning for folkehelsen. Et underliggende premiss er at dette er arbeidsrelaterte omstendigheter som har potensial for forebygging.
Hva er en indikator?
- En indikator er et forenklet mål som benyttes for å kartlegge sammenhenger som er for kompliserte eller ressurskrevende å måle direkte.
- Indikatoren er et kvantifiserbart mål som gjør det mulig å angi omfanget av de forhold man er interessert i over tid, dvs. at indikatoren ideelt skal være repeterbar for ulike personer og til ulike tider.
- En indikator skal være egnet til å gi et tydelig signal om en tilstand eller endring i tilstand på en måte som er lett å forstå og anvende for potensielle brukere
Kriterier for valg av indikatorer:
- Tilgjengelighet av data
- Vitenskapelig dokumentert betydning for folkehelsen
- Potensial for forebygging
Det fokuseres på fire hovedområder av data som inngår i systemet:
1. Bakgrunnsdata
2. Eksponeringer/risikoforhold
3. Helseeffekter
4. Forebyggende arbeid
”Bakgrunnsindikatorer”
angir arbeidsstyrkens sammensetning og endringer i denne, fordelt på kjønn, alder, utdanning, yrke og næring. Indikatoren skal tegne et bilde av hvor mange som befinner seg i og utenfor arbeidsstyrken, ulike grad av tilknytning til arbeidslivet, samt innenfor hvilke yrker og næringsgrupper disse jobber.
”Eksponeringsindikatorer”
angir eksponeringer eller faktorer i arbeidsmiljøet som har en dokumentert virkning på helsetilstanden til enkeltmennesker eller grupper av mennesker. I overvåkningssystemet skilles det mellom ’psykososiale og organisatoriske-’, mekaniske-’, ’fysiske-’, ’kjemiske- og biologiske’ arbeidseksponeringer
”Effektindikatorer”
angir effekter eller virkninger som har en dokumentert sammenheng med eksponering i arbeidsmiljøet, som for eksempel subjektiv helse, sykdom, arbeidsskader, sykefravær, uførepensjonering og dødsulykker.
”Forebyggingsindikatorer”
angir ulike aktiviteter som er iverksatt for å redusere ugunstige arbeidsvilkår, for eksempel tilsynsaktivitet, HMS-ressurser, lovgining og sanksjoner.
Datakilder
En hovedoppgave for NOA er å beskrive nasjonal status for arbeidsmiljø og arbeidshelse samt utviklingstrender. Dette gjøres ved å utnytte tilrettelagte data fra mange og ulike datakilder, både spørreskjemabaserte og registerbaserte. Samtidig er det hele tiden en utfordring for overvåkingssystemet å fremskaffe opplysninger om nye grupper av yrkesaktive i det norske samfunnet. Spesielt er det vanskelig å skaffe nye og bedre data for på en tilfredsstillende måte å beskrive forekomsten av arbeidsrelaterte sykdommer og arbeidsskader (herunder arbeidsskadedødsfall) i norsk arbeidsliv.
Blant de tilgjengelige datakildene er det noen som gir opplysninger om helseeffekter som med stor sannsynlighet er arbeidsrelatert. Dette gjelder registrene for arbeidsskader, dødsulykker og arbeidsrelaterte sykdommer (Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet). Selv for disse registrene er det imidlertid en utfordring å sikre at registrene er komplette. Andre kilder inneholder helsedata uten andre opplysninger om arbeidsrelasjon enn yrkes- eller næringskode, f.eks. NAVs registre over sykefravær og uførepensjoner. Tjenestebasert persondatasystem (TPS) er NAVs register for personinformasjon og registeret henter data blant annet fra Det sentrale personregister. Andre registre igjen, for eksempel Kreftregisteret, fødselsregisteret, Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister, mangler også yrkes- og næringskoder. Som et viktig supplement til registerdataene gir befolkningsundersøkelsene, som levekårsundersøkelsene fra SSB, oss mulighet til å tegne et representativt bilde av arbeidsmiljøtilstanden i Norge basert på hva de yrkesaktive selv oppgir. Undersøkelsene kan gi et godt bilde av forekomsten av sykdom og plager i befolkningen, men gir mindre presis informasjon om sykdom og diagnoser.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (LKU)
Levekårsundersøkelsene om arbeidsmiljø er intervjuundersøkelser som Statistisk sentralbyrå foretar hvert tredje år i et representativt utvalg av den norske befolkning. Fra og med 2006 ble undersøkelsen utvidet, og resultatene i LKU 2009 bygger på resultatene fra mer enn 9 000 yrkesaktive. Svarprosenten i LKU 2009 var på 61. Selv om deltakerne er delt inn etter yrkesgrupper og vi dermed får et lavere antall i hver gruppe, har LKU 2009 stor utsagnskraft og antas å gi et pålitelig bilde av hvordan norske yrkesaktive opplever arbeidsmiljøet. Datasettet er også utstyrt med
vekter som tar hensyn til at svarprosenten varierer med alder, kjønn, bosted osv., og det er for en stor del vektede resultater som blir presentert. LKU 2009 er den største og viktigste enkeltstående datakilden i Faktaboken.
Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
AKU står for Arbeidskraftundersøkelsen, som er en kontinuerlig pågående undersøkelse som blir foretatt av SSB. Et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 15–74 år, i alt ca. 24 000 personer, trekkes ut til å svare på et intervju om forskjellige sider ved sine arbeidsforhold. Formålet er å få informasjon om utviklingen i sysselsetting og arbeidsledighet og om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet, arbeidstidsordninger m.m. Svarprosenten ligger på om lag 90.
Arbeidskraftundersøkelsen er, i likhet med LKU 2009, forsynt med vekter. Ved bruk av vektene kan man estimere nasjonale tall. Dette er gjort noen steder i Faktaboken, selv om det alltid vil være en viss usikkerhet knyttet til frafallet.
Hvert år har AKU en tilleggsundersøkelse med en rekke spørsmål i tråd med krav fra Eurostat. I 2007 dreide denne tilleggsundersøkelsen seg om arbeidsrelatert skade og sykdom; og ca. 16 000 personer besvarte disse spørsmålene. Noen hovedfunn fra denne undersøkelsen blir også presentere i Faktaboken.
Dødsårsaksregisteret
Alle dødsfall meldes av lege, som fyller ut en dødsmelding. Dødsmeldingene samles i Dødsårsaksregisteret, som koder opplysningene etter et internasjonalt system og bestemmer dødsårsaken som brukes i dødsårsaksstatistikken (underliggende dødsårsak). Registeret gir oss muligheter til å følge utviklingen i dødelighet for blant annet hjerteinfarkt, kreft, ulykker og selvmord. Ulykkesdødsfallene er imidlertid mangelfullt registrert, idet ca. 90 prosent av dem er registrert med "ukjent aktivitet". Statistisk sentralbyrå er databehandler for Dødsårsaksregisteret, mens Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er databehandlingsansvarlig.
SSBs kriminalstatistikk
Statistisk sentralbyrå er også vår kilde til data om arbeidsmiljøkriminalitet, som er en del av deres kriminalstatistikk. Kriminalstatistikken gir et bilde av den registrerte kriminalitetens omfang og karakter. Den viser hvilke forbrytelser og forseelser som blir anmeldt, etterforsket og senere oppklart eller ikke oppklart.
Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)
Arbeids- og velferdsforvaltningen, består av den statlige arbeids- og velferdsetaten og deler av kommunenes sosialtjenester. NAV har vært vår kilde til opplysninger om godkjente yrkessykdommer, sykefravær, oppbrukte sykepengerettigheter og uførepensjon. Sykefraværsregisteret inneholder opplysninger om legemeldt sykefravær blant arbeidstakere, mens dataene om uførepensjon også dekker selvstendig næringsdrivende.
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeidsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger Arbeidsmiljølovens krav. Fra Dokumentasjons- og analyseavdelingen i Direktoratet for arbeidstilsynet har vi mottatt data om arbeidsskadedødsfall, data fra Register for arbeidsrelatert sykdom (RAS), herunder oversikt over legetyper som melder til dette registeret, samt data om Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet i virksomhetene. Arbeidstilsynets Godkjenningsenhet for bedriftshelsetjenesten er kilden til data om godkjente bedriftshelsetjenester.
Petroleumstilsynet
Petroleumstilsynet er et selvstendig, statlig tilsynsorgan, underlagt Arbeidsdepartementet. Petroleumstilsynet har myndighetsansvar for sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er en årlig kartlegging som Petroleumstilsynet foretar av risikonivået i petroleumsvirksomheten ved hjelp av ulike metoder, både kvalitative og kvantitative. Annethvert år blir det gjennomført en stor spørreundersøkelse blant ansatte i petroleumsvirksomheten til havs og på landanlegg. På et overordnet nivå er målet med spørreundersøkelsen å måle de ansattes opplevelse av HMS-tilstanden i norsk petroleumsvirksomhet. RNNP 2009 hadde en svarprosent på ca. 30. I Faktaboken presenterer vi noen resultater fra denne spørreskjemaundersøkelsen.
Petroleumstilsynet er også kilden til informasjon om arbeidsskadedødsfall innen norsk petroleumsvirksomhet.
Luftfartstilsynet og Sjøfartsdirektoratet
Statlige etater med tilsynsansvar for henholdsvis luftfart og sjøfart. Etatene har vært vår kilde til informasjon om arbeidsskadedødsfall innen disse tilsynsområdene.
Giftinformasjonen
Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare og underlagt Helsedirektoratet. I Faktaboken presenterer vi Giftinformasjonens opplysninger om forgiftninger i arbeidslivet.
Produktregisteret
Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter som blir importert til og produsert i Norge. Opplysningene brukes i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Registeret er underlagt Klima- og forurensningsdirektoratet.
STAMIs eksponeringsdatabase EXPO
EXPO er STAMIs eksponeringsdatabase og inneholder kjemiske og biologiske eksponeringsmålinger i luft, biologisk materiale og materialprøver fra norsk arbeidsliv siden midten av 80-tallet. Dataene gir indikasjoner på nåværende eksponeringsnivå på norske arbeidsplasser, samtidig som den gir et unikt bilde av utviklingen av yrkesmessig eksponering i Norge.
STAMIs BHT-register
Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten ved STAMI drifter et BHT- register som inneholder bedriftshelsetjenester som leverer tjenester til virksomheter. Registeret innholder anslagsvis 80 prosent av bedriftshelsetjenestene i Norge. Det fremgår ikke hvilke som er godkjente, denne informasjonen har man i den nyopprettede godkjenningsenheten for bedriftshelsetjenesten i Arbeidstilsynet (se over). I Faktaboken er STAMIs register benyttet for å vise utviklingen over tid av antallet bedriftshelsetjenestepersonell i ulike yrkeskategorier.
STAMIs oversikt over arbeidsmedisinske utredninger
STAMI har i samarbeid med de arbeidsmedisinske avdelingene fra 2009 opprettet en anonym oversikt over utredningssaker for alle pasienter som er utredet ved avdelingene. STAMI har ansvar for drift av denne oversikten og utarbeider årlige rapporter basert på den registrerte virksomheten.
International Labour Organization (ILO)
International Labour Organization er den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Den er underlagt FN og har hovedkvarter i Genève, Sveits. Organisasjonen står blant annet bak en rekke konvensjoner om arbeidsmiljø og arbeidshelse. I Faktaboken presenterer vi informasjon om Norges ratifikasjon av ILO-konvensjonene.
Statens strålevern
Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet. Strålevernet sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet, men skal betjene alle departementer i spørsmål som angår stråling. I Faktaboken presenterer vi data fra Statens stråleverns statistikk om yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling (røntgen).
Kreftregisteret
Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning, ble opprettet i 1951 og er et av de eldste nasjonale kreftregistrene i verden. Kreftregisteret er en del av Helse Sør-Øst RHF og er organisert som selvstendig institusjon under Oslo universitetssykehus HF, med eget styre. Vi har i Faktaboken blant annet presentert data om forekomst av den sterkt arbeidsrelaterte kreftdiagnosen mesoteliom.
Datakilder som ikke er benyttet
DAYSY
Gjennom lov om yrkesskaderegistrering er norske forsikringsselskap pålagt å føre et register over alle yrkesskader som meldes til dem. Siden 1991 har de fleste forsikringsselskap levert data til et felles register (DAYSY – Data om yrkesskade og yrkessykdom). Registeret inneholder skader hvor erstatningsbeløpet overstiger kr 500 (utover det som dekkes av Folketrygden). Årlig samles det inn data om 2–3000 arbeidsskader. Det er en del etterslep på registreringen. Skader som skjedde i 1991, ble fremdeles meldt i 2007, 16 år etter. DAYSY er et nyttig supplement til øvrige data om arbeidsskader, men presenteres ikke som egen statistikk i Faktaboken.
Norsk pasientregister
Norsk pasientregister (NPR) samler data fra innlagte og poliklinisk behandlete pasienter i alle sykehus i Norge. Registeret er personidentifiserbart, og det kan kobles til andre registre Det vil for eksempel være ønskelig å koble til yrkesopplysninger fra AA-registeret. På sikt vil NPR kunne bli en viktig kilde til informasjon om blant annet arbeidsskader. Personskaderegistreringen er under implementering ved sykehusene, men vi kan ikke forvente komplette nasjonale data før 2012.
Forkortelser
AKU - Arbeidskraftundersøkelsen
BHT – Bedriftshelsetjeneste
CMR - Carcinogenic, mutagenic and toxic to reproduction (kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig)
DAYSY - Data om yrkesskade og yrkessykdom
DÅR - Dødsårsaksregisteret
HUBRO – Helseundersøkelsen i bydeler og regioner i Oslo
ILO – International Labour Organization
LKU – Levekårsundersøkelsen
NAV – Arbeids- og velferdsforvaltningen
NOA – Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse
NPR - Norsk pasientregister
RAS – Register for arbeidsrelatert sykdom
RNNP – Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet
SSB – Statistisk sentralbyrå
STAMI - Statens arbeidsmiljøinstitutt
Dokumentasjon av risikofaktorer i arbeidsmiljøet
Sammenhengen mellom arbeid, sykdom og helse er meget kompleks. En kartlegging av arbeidsmiljøtilstanden krever derfor flere typer indikatorer. Selv om det foreligger statistiske sammenhenger mellom arbeidsbetingelser og de yrkesaktives helse, kan det være vanskelig å påvise årsaken til arbeidsbetingede lidelser for den enkelte. I tillegg til indikatorer for ulykker, skader og sykdommer kan indikatorer knyttet til fravær og uførepensjon, samt levekårs- og arbeidskraftundersøkelsene, bidra til å gi et bilde av arbeidsmiljøets betydning for helsen.
Vitenskapelig forskning om sammenhengen mellom arbeid og helse søker å etablere kunnskap om arbeidsfaktorer som har negativ eller positiv virkning på helsetilstanden til enkeltmennesker eller grupper av mennesker. Eksponeringer eller påvirkninger er de arbeidsmiljøfaktorene som vi utsettes for på arbeidsplassen, mens virkningene er de effektene vi observerer, for eksempel velvære, motivasjon, helse, arbeidsevne, fravær, pensjonering, og kostnadene av disse.
For å vise at en arbeidsmiljøeksponering er årsak til helseplager og sykdom (eller andre effekter som motivasjon, produktivitet etc.), må man kunne definere og måle både påvirkningsfaktorer og effekter på en presis måte. Man må også kunne vise at påvirkningen er til stede før effekten, og at effekten følger årsaken over tid. Samtidig må man kunne utelukke andre forklaringer på den sammenhengen man observerer. I praksis vil man oftest måtte nøye seg med studier der man for eksempel følger en gruppe mennesker over tid og påviser at individer som er utsatt for en eller flere påvirkninger i arbeidsmiljøet, i større grad ender opp med en bestemt effekt (for eksempel ryggsmerter). På denne måten kan man trekke konklusjoner om risikofaktorene uten å kunne si noe endelig om årsaker eller årsaksmekanismer.
Når en arbeidsmiljøfaktor blir omtalt som potensielt helseskadelig, betyr det at det å bli utsatt for faktoren kan føre til utvikling av helseplager eller at eksisterende plager forverrer seg. Hvorvidt dette skjer, vil blant annet avhenge av hvor skadelig det er som man utsettes for, hvor stor dose eller mengde man utsettes for, og også hvor hyppig og hvor lenge man er utsatt. I mange tilfeller vil også helsekonsekvensen være avhengig av hvordan den enkelte reagerer på ulike typer krav i jobben, enten kravene er av fysisk eller psykologisk art. Det er store individforskjeller i hva man tåler av eksponeringer. Elementer som individuelle og genetiske egenskaper samt tidligere erfaringer og eksponeringer (oppvekst, tidligere sykdom, læring, livsstil osv.) har stor betydning for hvordan mennesker reagerer på eksponeringer, og hvor store påkjenninger individet tåler før det oppstår helseproblemer. Erfaringsmessig har man sjelden full oversikt over alle faktorene som kan virke inn på de sammenhengene man observerer.
Innsamling av data om eksponeringer og effekter
Eksponeringer kan måles med både objektive og subjektive metoder. Objektive metoder, som observasjoner, kan for eksempel anvendes ved måling av visse fysiske (mekaniske) eksponeringer som støy, tyngde på objekter som løftes eller flyttes, og antall løft og av kjemisk eksponering (for eksempel innånding av stoffer). Objektive metoder kan også anvendes ved registrering av arbeidstid og type arbeidsoppgaver. Objektive målinger av arbeidsmiljøet vil som hovedregel være svært kostnadskrevende. Det må gjennomføres identiske målinger på et stort antall arbeidsplasser, som er representative for alle landets arbeidsplasser, for å kunne få frem representative data på nasjonalt nivå. Subjektive metoder kan være spørreskjemaer eller telefonintervjuer av et representativt utvalg yrkesaktive som rapporterer om egne arbeidsbetingelser og arbeidsforhold. Spørreskjemadata er som hovedregel basert på hva enkeltpersoner svarer på et sett standardiserte spørsmål, og slike undersøkelser vil per definisjon være påvirket av mange individuelle og sosialt betingede egenskaper, som referanserammer, oppfatninger, personlighet, helsetilstand og funksjonsevne.
Når man sammenligner eksponeringsnivåer i ulike yrkesgruppe, er det imidlertid rimelig grunn til å anta at de individuelle tendensene til å svare i den ene eller andre retningen jevner seg ut, slik at selvrapportering på yrkesnivå gir et akseptabelt pålitelig bilde av opplevelsen av hvor belastende de enkelte yrkene med sine tilhørende arbeidsoppgaver er. Man må likevel ta høyde for at individuelle tilbøyeligheter til å rapportere i den ene eller andre retningen vil kunne påvirke sammenligningen av yrkesgruppene. En viktig grunn til dette er at ulike seleksjonsmekanismer kan påvirke hvorvidt mennesker jobber i yrker med høy eller lav arbeidsbelastning. På den ene siden, vil individer med god helse være mer tilbøyelige til å søke og bli værende i jobber med vanskelige eller tøffe arbeidsvilkår, særlig om man blir godt kompensert, f eks i form av høy lønn. Mennesker med god helse vil også i større grad tåle mindre gunstige arbeidsvilkår og vil ha lavere sannsynlighet for å forlate jobber med stor arbeidsbelastning. I den grad slike prosesser er viktige vil man ikke finne en klar sammenheng mellom belastende jobber og høy forekomst av helseplager og sykefravær. En motsatt seleksjon vil finne sted hvis de mest ressurssterke individene tok de beste og minst belastende jobbene. De med redusert helse og arbeidsevne vil da kunne ende opp med de jobbene som gir størst risiko for dårlig helse og sykefravær. Med både subjektive og objektive metoder må man forholde seg til feilkilder som kan ha avgjørende betydning.
Med utgangspunkt i data som allerede foreligger, arbeider det norske overvåkingssystemet kontinuerlig med å definere og utvikle indikatorer som er egnet til å beskrive tilstanden og utviklingen knyttet til arbeidsmiljørisiko, arbeidsrelatert helse og systematisk forebyggende arbeid. I praksis blir dette delvis et spørsmål om hvilke data som er tilgjengelige men indikatorene er så langt det er mulig valgt ut fordi de reflekterer antatte dokumenterte risikofaktorer eller sammenhenger mellom arbeidsforhold og helseeffekter, som lar seg påvirke ved intervensjon. Denne dokumentasjonen er basert på både norsk og internasjonal forskning.
Kunnskapsoppsummeringene bør først og fremst leses som en oppdatert kunnskapsbasert aktualisering som gjør leseren i stand til å vurdere viktigheten og relevansen av de indikatorene som presenteres.
